定义
定义
1 CLOCCIAN
p. ode; pp. od To CLUCK, sigh; glocire, glocitare, singultire, bombum sive sonitum edere :-- Ðeáh seó bródige henn sárlíce cloccige though the brooding hen sorely cluck, Bridf. 76. [Scot, clock: Plat. klukken: Dut. klokken: Kil. klocken: Ger. M. H. Ger. klucken, glucken: Dan. klukke: Swed. klokka, klukka: Icel. klókkva: Lat. glocíre: Grk. GREEK ] cloccian
符文铭文
符文铭文
ᚳᛚᚩᚳᚳᛁᚪᚾ