按字母浏览
选择语言
古英语词典条目

Spryttan

返回字母 S
定义

定义

1 定义

1 spryttan

p. te I. intrans. To sprout, spring, germinate:--Ðonne sprit his gird germinabit virga ejus, Num. 17, 5. Up spryt riht-wísnys orietur justitia, Ps. Lamb. 71, 7. Tó ðý hé sprytt, ðæt hé mid cwyldum fornyme swá hwæt swá hé ǽr sprytte, Homl. Th. i. 614, 9. Ðonne treówa spryttaþ, ðonne wite gé ðæt hit sumorlǽhþ, 614, 4. Ðonne treów and wyrta ǽrest up spryttaþ, Lchdm. ii. 148, 6: Met. 29, 68. Up spryttende pululantes, Wrt. Voc. ii. 66, 4. Folc weóx swilce hig of eorðan spryttende wǽron creverunt et quasi germinantes mulliplicati sunt, Ex. 1, 7. Ealle spryttende þingc universa germinantia, Hymn. T. P. 76. Eft spryttendum ðám twigum renascentibus virgultis, Bd. 1, 21; S. 485, 5. [He is ase þe wiði þet sprutted ut þe betere ꝥ me hine ofte croppeð, A. R. 86, 15.] II. trans, (a) To put forth a shoot, bring forth fruit:--Seó eorðe spryt hyre wæstmas eów, Homl. Skt. i. 13, 159. Ðes wíngeard sprytte Godes gecorenan, Homl. Th. ii. 74, 4: i. 614, 10. Spritte seó eorðe grówende gærs germinet terra herbam virentem, Gen. 1, 11. God hét ða eorðan spryttan grówende gærs, Hexam. 6; Norm. 10, 33. Nǽnne wæstm tó spryttanne, Homl. Th. ii. 90, 18. (b) to incite (cf. þurh þes (Ranulf's) macunge and tóspryttinge se eorl pis land mid unfriðe gesóhte, Chr. 1101; Erl. 238, 1):--Sprytte instigavit, Anglia xiii. 36, 245. Ðá sprytte se deófol ðæt folc tó his (Christ's) siege, Homl. Th. i. 216, 14. Ðæt hé ðisne freóls ǽfre gefyrðrian wolde, and his bearn tó ðam ylcan sprittan wolde, Chart. Th. 116, 22.
相似词汇

相似词汇

符文铭文

符文铭文

ᛋᛈᚱᚣᛏᛏᚪᚾ

可能的年轻符文铭文

使用的缩写

使用的缩写

作品与作者

Bd.
Bede, Historia Ecclesiastica (OE translation)
Chr.
Anglo-Saxon Chronicle
Erl.
Earle, J. (editor)
Gen.
Genesis (OE poem)
Met.
Metres of Boethius (OE poem)
Ps.
Psalms (OE)
R.
Riddles (Exeter Book)
S.
Sievers, E. (editor/scholar)
Th.
Thorpe, Benjamin (editor)
Voc.
Vocabulary
Wrt.
Wright, T. & Wülcker, R. P., Anglo-Saxon and Old English Vocabularies
查看所有来源