Læfel
Dizionario Anglo-Sassone Inglese Antico di Bosworth & Toller - læfel
Secondo il Dizionario dell'Inglese Antico:
es;
- læfel
- m. A cup, vessel, bowl :-- Læfel sciffus, Wrt. Voc. 85, 66. Lævel, 25, 18. Lævil manile, 290, 69. Læuel aquemanile, Wrt. Voc. ii. 7, 14. Label aquemale, l00, 60. Lebil manile, 113, 43. Lebl triplia, 122, 62. Se læfyl ðe gé forstǽlon wæs mínum hláforde swíðe dýre scyphus, quem furati estis, ipse est, in quo bibit dominus meus, Gen. 44, 5. Ǽren fæt, læfel oððe céc, Lchdm. iii. 292, 9. Of ðæm hlæfle, Chart. Th. 439, 30. Ðonne gesealde Aðelwold biscop his cynehláforde ánne sylfrenne lefel on fíf pundum dedit autem Athelwoldus episcopus regi quoddam vas argenteum quinque, libras appendens, 236, 11. Nym mínne sylfrenan læfyl scyphum meum argenteum, Gen. 44, 2. viii læflas eight cups, Chart. Th. 429, 36. [Laym. water me brohte mid guldene læflen: O. L. Ger. lavil pelvis: O. H. Ger. label, lapel, labium, concha, pelvis, Grff. ii. 78-9.] læfel